Hva er egentlig Yoga?

Mange har sitt første møte med yoga gjennom fysiske stillinger og pust, meg selv inkludert. Jeg tilhører kategorien mennesker som aldri skulle begynne med yoga. Det var for kjedelig, det gikk for sakte og var ihvertfall ikke noe for meg. En venninne stilte meg spørsmålet; hvordan kan du si at noe du aldri har prøvd ikke er noe for deg? Jeg innså raskt at mine tanker rundt yoga ikke hadde sin rot i noen form for kunnskap. De handlet kun om fordommer og hva jeg antok.

Hva ble mitt (yoga) skifte?

Helt ærlig, jeg er jammen ikke sikker. Tror det var den juni dagen i 2013. Jeg befant meg i Lofoten og hadde akkurat prata med en venninne på telefonen. Så følte jeg meg så sliten. La meg ned på sofaen. Vondt. La meg i senga. Vondt. Smertene som sirkulerte i kroppen, slitenheten og hodepinen var det verste jeg hadde opplevd så langt i livet. Så husket jeg noe fra yogatimene i Bergen; Bare pust, så går det bra. Jeg pusta og sovna. Da jeg våknet skjønte jeg at nå hadde jeg klart det jeg hadde lurt på lenge. Hvor langt kunne jeg pushe kroppen før den sa stopp? Mission completed. Gav det meg den lykkerusen jeg hadde sett for meg? Overhodet ikke.

Å være på yogamatta var godt nok

Å gå fra å leve et aktivt liv til å kjenne på at det å skulle ta seg en dusj var som et dags prosjekt, kan ta motet fra enhver. Man kjente jo på et lite nederlag over å ikke ha fikset livet. Redningen ble min yogamatte. Matta, som ikke var så ulik liggeunderlaget jeg brukte ute på tur, men som likevel var et symbol på noe helt annet. Det var på tide å begynne å praktisere det yogalæreren i Bergen hadde oppfordret til; at det jeg gjorde på yogamatta var godt nok. Slik ble det. Selv om jeg bare lå der. Pusta. Godt nok. Etterhvert orket jeg å gjøre en liggende vridning. Så en sittende hofte åpner. Godt nok. En Solhilsen. Krigerstillinger. Hodestående. Så måtte jeg hvile igjen. Bare puste. Godt nok. Etterhvert klarte jeg å overføre lærdommen fra yogamatta til hverdagen min. Det å ha som dagsprosjekt å hente posten ble godt nok. Å bare dusje, det var også godt nok. Eller dra på cafe å treffe venninner. Godt nok. Selv om disse hverdagsaktivitetene ofte innebar at jeg måtte hvile resten av dagen. For ikke å snakke om timene før. Godt nok. Så kom det en dag da jeg kunne jeg si til meg selv; Det jeg gjør er godt nok. Jeg er god nok. Sånn på ekte. Jeg trengte ikke lenger være på yogamatta for å minne meg på det heller. Mønstret i topplokket var endret. Uten at jeg bevisst hadde gått inn for å endre noe. Vet egentlig ikke hva jeg hadde gjort. Tatt vare på meg selv?

Yoga er som livet – en personlig reise

Tematikken i Yogakurset er hentet fra yogafilosofien og er noe jeg kunne ønske møtte meg tidlig i livet. Før jeg lot meg påvirke av omgivelsene. Før jeg lot omgivelsene mine definere om jeg var god nok eller ikke. Før jeg tillot omgivelsene å fjerne meg mer fra den jeg egentlig er. Jeg skylder ikke på omgivelsene mine. (selv om det kanskje virker sånn) Jeg hadde ikke verktøyene i bagasjen for å håndtere det som møtte meg. Jeg innser også at mye av kaoset klarte jeg helt fint å konstruere i mitt eget hodet. I mine egne tanker. Mye var basert på antagelser, og ikke fakta. Disse mentale konstruksjonene vi mennesker er så gode til å skape om oss selv og verden rundt oss. Alt vi baserer på antagelser, og ikke fakta. Det er her yogafilosofien begynner.

I vinter har jeg fordypet meg i yogafilosofi, for jeg må innrømme jeg har vært litt på jakt etter den ”rette” yogaen. Hva er det yoga egentlig ER? Så har kunnskapen jeg har tilegnet meg snudd spørsmålet til: Hva kan yoga egentlig VÆRE? For jeg har lært at det finnes ikke noe rett eller gal yoga. På lik linje som jeg er tilhenger av at det ikke finnes en måte å leve livet sitt på så underbygger yogaen også dette. På jakten etter å finne svaret med to streker under, så var det så befriende å finne ut at det ikke finnes! At det fortsatt er rom for den dynamiske, maskuline flyt yogaen. At det er plass til den myke, feminine yin yogaen. Ja det er plass for alle yogaformer, for det er mange av de! Det er rom for å besvare de dype spørsmålene som yogafilosofien inviterer til. Det er også rom for å la de ligge.

Yogakurset, Yoga – en personlig reise inneholder ytterpunktene; flyt yogaen, yin yogaen, lekenheten, dybden, meditasjon og egenrefleleksjon. Et symbol på ytterpunktene i livet. Den gir rom for følelsene vi bærer med oss, som vi skal få lov til å føle. Ytterpunktene som til sammen skaper en balanse livet. Ved å ha tilgang til kurset i evig tid kan man hente det man selv trenger, der man er i livet. Hvordan du velger å leve livet ditt og hva du velger at yoga skal være for deg, er helt opp til deg selv. Det finnes ikke noen rett eller gal måte å leve livet sitt på. Det finnes ikke noe rett eller gal yoga. La yoga være slik som livet, din unike reise. Ta til deg det du trenger fra yogaen – når du trenger det på livets vei.

Jeg vil likevel oppfordre deg til en ting. Tillat utgangspunktet til yogafilosofien å være en grunnmur i livet ditt. Et utgangspunkt.  

(jeg vil oppfordre deg til å la grunnmuren din bestå av et par ting til, men det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg)

Uavhengig av hva yoga du praktiserer, eller hvilket liv du lever.  Praktiser og lev med vissheten og utgangspunktet til yogafilosofien;

at du er god nok som du er.